Beliter meg ikkje

15. desember 2021 sto jeg i svingen på intetsigende sponsornavn arena i Oslo. Kvalitkkamp, nerver og stengte puber. Elendig kombinasjon. Surt og kaldt (Hvem sin ide var det egentlig å spille fotballkamper i midten av desember i Oslo, og hvorfor kunne ikke kampen bare gått på Ullevaal?)

Jeg har vært med på sånt før. Borte og hjemme mot Sandefjord. Hjemme og borte mot Mjøndalen. Hjemme mot Strindheim og Bryne. Stort sett går det jo bra. I Mjøndalen gikk det galt, men alle kan gjøre feil.

Noen smarte folk hadde tildelt oss vårt vanlige bortefelt. Det vil si - de hadde delt oss i to kohorter, der den ene skulle stå på sittefeltet, og den andre stå og synge der vi pleier å stå og synge.

Så var det tåke. Tjukk ertesuppetåke. Før kamp var den store diskusjonen om denne kampen kunne spilles i det hele tatt. En ved siden av meg husket en landskamp for damer for bare noen uker siden. Den ble stoppet fordi linjemennene ikke kunne se hverandre hvis de sto ved hvert sitt hjørneflagg. Her var det verre, mye verre.

Fra vår tribune så vi omtrent til midtstreken. Når tåken lettet litt, kunne vi såvidt se begynnelsen av 16-meteren på den andre siden av banen, men slett ikke målet.

Heldigvis så det ut som om alle målene scoret mot målet i vår sving. 1-1 til full tid, og 4-2 til Brann til slutt. Herlig!

Akkurat som i nordisk mesterskap for gutter-16 gjennomførte de straffekonk etter kampen for å trene på det.

En nydelig kveld - selv om det var i Oslo. Vi er i eliteserien i 2022 også! Kjør oss opp!

PS! I ettertid påstår noen at NFF satt sluttresultatet til 4-4 og at straffekonken ble gjeldende. Den tapte vi selvsagt. NFF sendte oss ned i føkkings OBOS. For noen klovner. Men vi beliter oss ikkje. Full kok fra første spark på ballen også i år. HATER, HATER, HATER NFF!